Foredrag av Prost Kristin Moen Saxegaard

image

Menneskeverd, helse og livskvalitet

Og forsoning som livserfaring

 

Etter en kveld med i Ullerål kirke med to meget reflekterte foredragsholdere som ønsket å gi tilhørere som arbeider innenfor helse og omsorgsektoren og andre interesserte påfyll i hverdagens travelhet, var det godt å sette seg tilbake i stolene og la seg lede inn i tanker om menneskeverd, helse og livskvalitet.

Meditasjons-musikk igjennom kvelden og vakkert tonefølge ble servert oss fra pianist Nataliia Papova og cellist Nikita Sirotenko. Musikk og komponistvalgene de to musikerne hadde valgt, trollbandt oss og satte oss i riktig sinnstemning med toner fra Sergej Rakhmaninovs 3. sats av sonate for cello og piano, Robert Schumann Traumerei og Fredric Chopins largo

Prost Kristin Moen Saxegaard og advokat Geir Lippestad førte oss alle inn i tankerekker, hvor vi alle tok med oss inspirasjoner hjem, som kan hjelpe oss alle til å igjen sette oss ned i ledige stunder å bruke ordene og meningene videre i arbeid eller privat, til det beste for oss selv og for våre medmennesker.

 

Sammendrag fra prost Kristin Moen Saxegaards foredrag

 

Tjene det hele mennesket

Undertegnede kom hjem og følte en glede over alle de gode ord, det var trøst, det var innholdsrike beskrivelser om deres liv i medgang og motgang, gode og såre opplevelser som ble delt med oss.

Jeg følte en berikelse til mine egne tanker, men samtidig en tanketomhet som jeg vet jeg etter hvert kan omdanne til medmenneskelige tanker for videre godt liv for meg selv og for de jeg deler mine hverdager med, enten på arbeid eller privat.

Kristins beskrivelser av hva hennes arbeid som prost er, hvordan skal jeg tjene Gud, - jo jeg skal først og fremt tjene det hele menneske. Moder Therese var nonne og hun var hjelpearbeider blant de aller fattigste i Calcutta. Hun har beskrevet det å arbeide som kristen, - «hver dag jeg står opp om morgenen går jeg til kirken og mottar Jesus Kristus hellige kyss i den hellige nattverd. Så går jeg ut i gatene i slummen og møter menneskene og blir møtt  av den samme Jesus Kristus når jeg kysser pannen til de menneskene jeg møter. Den som vil tjene Gud må tjene mennesket»

Kristin fortsatte – kirkens jobb er den samme som alle helsearbeideres jobb – å tjene mennesket!

Det er er annen grunn til at vi må jobbe samme, ulike mennesker og ulike etater beriker seg selv.

Kommunelege Karin Møller forteller at hun er glad i prester, fordi – de har en evne til å bare sitte ned å ta det helt med ro, ikke gjøre noe, - og det er et kompliment.

For ifølge henne er helsearbeidere eksperter i å komme med plaster, finne en kur, - altså alt som har med aktiviteter å gjøre, mens prestene de tør å sitte stille og lytte, se folk i øynene.

Vi er forskjellige i vårt arbeid, dere i helse og oss i kirken, - vi utfyller hverandre og trenger hverandre.

 

Mennesket består av kropp, sjel og ånd

Jeg som prest er ikke spesialist på hverken ryggplager, demens eller andre sykdommer, og det skal jeg heller ikke være. Jeg kan se helheten.

Er man flink på detaljer, er det ikke alltid lett å se helheten.

Det hele menneske består av av kropp, sjel og ånd

Sjelen kan man kanskje si – sitter i hodet  med tanken min, intellektet, viljen, evnene

Ånden er hjertet og det hjertet er fullt av kan gi mening, tilhørighet, fellesskap, tro håp og kjærlighet. Lengselen etter det hellige og lengselen etter Gud.

Og alt dette henger uløselig sammen. For viljen er mer enn tanken alene, og leken er mer enn fysisk aktivitet. Slik er musikk også tenker jeg, - musikk er både kropp og sjel.

Når vi åpnet kveldens kurs, spilte Nikita Sirotenko både med kropp og sjel. Han er ikke rolig et sekund når han beveger buen over strengene på hans cello, det er en kroppslig utfoldelse men har også en kraft av ånd.

 

Når et lite barn blir døpt i kirken, sier vi at det lille barnet får Guds hellige ånd og troen i gave. Det betyr at det nye spedbarnet er ett fullverdig åndelig menneske. Like åndelig og troende som en voksen.

Når en er 15 år, er enhver ungdom myndig og kan bestemme selv i forhold til vedkommendes forhold til kirken. Myndig og et helt menneske.

Vi voksne vet mye om våre rettigheter, vi kan ta det for gitt at vi er fullverdige på alle vis. Vi vet at rettigheter og muligheter ligger der.

Mange voksne har respekt for det å snakke om tro, man kvier seg gjerne for å snakke om det, man er kanskje ikke vant til å snakke om det.

Mange er stolte over kirken på Ringerike og forteller gjerne om hvor de var, når Hønefoss kirke brant.

De gamle som ikke lenger klarer seg på egenhånd, de som trenger hjelp,  de er også hele mennesker, - de trenger mat og luft og de trenger å røre seg. Og så trenger de noen å snakke med og høre siste nytt, de trenger musikk og tilhørighet.

Helt til vi trekker vår siste pust er vi  hele mennesker, med behov for helhet i alle ting.

 

To hefter til berikelse

 

I 2013 kom Helsedirektoratet med et hefte som har den fine tittelen; - Samhandling mellom helse og omsorgstjenesten i kommunene og tros og livssynssamfunn.

Det handler i korte trekk, i de ti sidene som er skrevet, om kommunene når de utøver omsorgstjenester og får omsorg i kommune også får og har krav på å få sin tro og sitt livssyn betjent.

Alene eller i fellesskap med andre.

Dette er en krevende del av det å jobbe som helsearbeider.

Jeg tror at på de aller fleste omsorgsenter i dag er det mange kristne. Men om noen år vil det være mange trosretninger på disse stedene, like mange flerkulturelle mennesker, som på gatene i Hønefoss i dag.

Ikke rart at man kan bli usikker i sitt arbeid når det omhandler tro.

Vi må ikke glemme at for mange eldre har åndelig utøvelse vært alminnelig praksis, de har vært vant til å få sitt Gudsord eller sin salme. Det å frarøve de disse tingene, blir som å frarøve de de vanligste tingene i livet deres., som maten og luften.

Det finnes råd, - Tusberg Bispedømme har laget et hefte, som heter, Tro og håp, ord til trøst og livsmot.

Dette hefte inneholder korte tekster og bønner og salmer. Dette kan dere som jobber med eldre bruke med de eldre.

Det forutsetter ikke at man tror eller at man har god sangstemme, det forutsetter at man kan lese.

Disse heftene kan dere finne rundt om på steder hvor det er eldre rundt om på Ringerike.

 

Det gode livet – mennesker jeg møter som ikke lever det gode liv

I mitt møte med andre mennesker møter jeg mange forskjellige. For noen har livet gått så mye i stykker at menneskeverdet har blitt så krenket at det kan være vanskelig å bruke Bibelen og ord derfra. Det kan for disse være vanskelig for disse å forholde seg til disse ordene, ordene kan høres ut som dårlige klisjeer.

Etter Utøya tragedien var det mange av oss som var implisert, båtkjørere, helsearbeidere, psykologer, ambulansepersonell. Selv om det er en stund siden, så har vi en felles skjebne som vi har tatt del i.

Litt tanker om hva som skjedde, litt om erfaringer, ord mitt oppe i dette.

Et godt liv er ikke bare det gode liv, -et problemfritt liv,  et liv med sorger, gleder. Den enkelte krisen er voldsom for enkeltmenneske som det er for flere. Omsorg må vi ha for flyktninger som kommer hertil her, vi må respektere andre.

 

Utdrag av foredraget til advokat Geir Lippestad blir lagt ut på Ringerike fellesråd og Ringerike Prostis side torsdag formiddag

 

Tekst. Roar Olsen

14.10.2015


Del denne artikkel på e-post