Sammendrag av foredrag filosof Henrik Syse

image

Foredragsholder Henrik Syse

Sanger Ingvild Lindsjørn og gitarist Thorleif Bratval fikk hele kirken i en stemningsfull stemning


Leder av palliativt team ved Ringerike Sykehus Lisbeth Engen
sammen med sokneprest og sykehusprest Marie Lyngset i samtale med filosof Henrik Syse

Tekst og foto: Roar Olsen

 

Ulike utganger av livet

I kursserien om det Gode liv – hele livet har vi nå kommet til det tredje foredraget fra nok en spennende, underholdende og interessant person – filosof og forfatter Henrik Syse som skulle tale om «ulike utganger av livet». Samtidig var sokneprest og sykehusprest Marie Lyngseth og leder av Palliativt team ved Ringerike sykehus Lisbeth Engen invitert til å delta i en samtale om livets slutt.

Ingvild Lindsjørn og Thorleif Bratval ønsket alle velkommen med vakker sang og gitarspill.

Henrik Syse

Med humor og gode tanker innledet Henrik Syse hans foredrag til en nesten fullsatt sal i Ullerål kirke, og åpnet med – i denne sal sitter det en samling mennesker med en masse erfaring. Jeg ville egentlig heller ha hørt på hver enkelt av dele, da det er dere som kunne gitt meg noe i dag. Med deres brede erfaring innenfor helse og omsorg har dere mye dere kan dele med andre.

Men jeg kan gi dere noen ord med på veien videre til deres flotte arbeid og i det private.

Jeg skal snakke litt om de gamle filosofer og kommer til å ha med meg, Platon, Aristoteles og Sokrates på ferden igjennom kvelden.

Med utgangspunkt i Plaons hulelignelse  så innledet Syse igjen Hvor befinner vi oss hen?

-Hvordan er det å komme seg ut av hulen og oppleve det gode liv? Litt for mange mennesker lever som om de sitter i en hule – der hvor de sitter fast.
Når en blir sluppet fri etter å ha sittet lenge inne å sett på skyggene som blafret på veggen – kommer man ut i lyset og blir blendet av solen – Gud – det skjønne og det rene. Men skal man gå inn i hulen igjen. Hvorfor rote opp i det som var så trygt og godt? Klarer vi å se verden rundt oss? – Hvorfor så jeg ikke dette før? Bare det å høre fuglesangen – glede seg over livet rundt deg. Dette er essensiell spørsmål.

Klarer vi å dele det vi ser med andre? Klarer vi å ta i mort det som blir delt med oss, eller kan det være ubehagelig? Det er jo ikke slik at alt det som er vanskelig ikke er så farlig.

Det som er grunnleggende er: Rett mental innstilling og raus og tydelig kommunikasjon.

Det store og det lille

Det er viktig med idealer, visjoner og en retning for livene våre.  Syse innledet nok engang med en advarsel – om 17. mai taleproblemet! Der hvor temaet stort sett er verdier  - etikk – store ord.

Det bør nok heller handle om det konkrete, hvem husker en 17. mai tale uker eller måneder etter man har hørt den. Henrik Syse mente at et godt eksempel på hvordan man kan feilbruke de store ord om etikk – så kan man tenke seg tilbake på Emron og deres fall på grunn av regnskapsvindel. I den store boka om etikk i samme firmaet er det skrevet side opp og side ned om etiske regler som skal følges i bedriften – det var 64 sider med bare – STORE ORD.

Vi trenger ord om hvordan vi har det i hverdagen, det nære, det konkrete! Kombiner det store og det lille, fargelegg det som kommer fra det store livet.

Holde et annet menneske i hånden, øyeblikket, bruke gjennkjennelig språk og ord.  Det handler om menneskeverd – å se et annet menneske, bringe inn nærheten.

Innen helse og omsorgssektoren kan man jobbe med å sette ord på egne opplevelser. Vi trenger kanskje flere debriefinger. Vi trenger å høre hverandres tanker og ord, opplevelser også gjerne fra pårørende som er midt i situasjoner som vi kan bringe videre.

Hva er det gode liv?

Aristoteles – eudaimonia – lykke, den gode «ånd» -det balanserte liv.

Som et eksempel brukte Syse historien om eikenøtta – hvor alt inne i er den spede begynnelse – men allikevel livet fra begynnelsen. Og historien om Kaia – ei jente som døde bare 20 år gammel. Historien som Liv forrtalte om Kaia. Sett utenfra så er det mange av oss som ikke kan forstå at Kaia har et liv på grunn av alle hennes fysiske handikapp, vi andre vet at Kaia nesten ikke kunne gjøre noe. Men Liv endret hennes historie til alt det Kaia opplevde – alt det hun kunne gjøre. Kaia fikk virkeliggjøre mulighetene hennes – hun opplevde stadig nye ting, til glede for det gode liv.

Den gang Syse ble invitert til å holde foredrag i Foreningen for Parkinsonrammede fikk han vite at han ikke skulle snakke om Parkinson – det hører vi om hele tiden. Snakk om noe annet, vi har så mye annet boende i oss. Som en sa – mulig at jeg har sykdommen Parkinson, men Parkinson har ikke meg!

Det handler om å finne den gyldne middelvei – som er noe helt annet enn det middelmådige. Og dette oppnår vi best i sosialt felleskap. Husk at det gode liv skjer ved siden av deg – du må bare være tilstede i dine omgivelser. Det greske ordet Kairos beskriver øyeblikket – opplevelse av tidens fylde – men det mer kjente greske ordet kronos – tiden som kommer.

Om å møtes

Det virkelige gode liver  et det muntelige – «dialektikken» Når vi møtes snakker vi ofte om det gode.

Sokrates snakket om seg selv som ei jordmor – han hjalp et annet menneske å formidle det andre menneskets ferdige skapte. Hva er det vi oppnår!

Jo – åpenheten – overraskelsene – og kanskje justeringer !

Eksempelvis kan vi snakke om diagnosen demens – her må vi være åpne – vi får overraskelser  og vi må være med til å justere selv for våre opplevelser av den demente.

Hva kan vi gjøre for dette andre mennesket? Et menneske som lever med demens og som egentlig har det bra.

Vi må fylle på med det vi kan av smil og latter, skape åpenheten – for at dette livet kan endre seg til det beste for dette mennesket – dette vil også gi oss selv et nytt møte – med oss selv.

De fire Kardinaldyder

Måtehold – Mot – Klokskap – Rettferdighet

Måteholdet gir oss mulighet til å sette grenser – for oss selv og hos andre, men husk å utvise varsomhet.  Det gjelder å bygge opp gode vaner.

Mot gir oss evnen til å tørre. Når noe gjør vondt må man lære, kanskje ikke bruke for lang tid på å være redd.

Klokskap / visdom handler om å tenke igjennom, bruke av egen erfaring, se gjerne en sak fra den andre personens side.

Rettferdighet handler om å ta hensyn til den enkelte, vi snakker om holdninger. Eksempler som vi bruker; det var et rettferdig menneske, et klok menneske, met menneske med mot og måtehold.

Men vi har også de tre teologiske dyder – Tro – håp og kjærlighet. Det mest brukte ordet er nok kjærlighet – men Syse slo denne aftenen et ekstra slag for håpet – håp som livsinnstilling – noe glede seg til.

Tilbake til demens som eksempel – Det er ikke bare tragedie – husk å smil, le, bake kaker, spise sammen, bursdagsfeiringer, familie og en masse andre opplevelser som kan berike ditt liv og den demente – det gir gode stunder. Husk at det fortsatt er et HELT liv – også dette å være dement – vi må godta de gode stunder sammen.

 

Den gode samtalen mellom Henrik, Marie og Lisbeth

I samtalen mellom Henrik Syse, Sokneprest og sykehusprest Marie Lyngset og leder av Palliativt team ved Ringerike Sykehus Lisbeth Engen fortalte sistnevnte at i mine møter med pårørende så er jeg meg selv – dette gjør alt lettere for alle parter. Vi som pleiere må lese enhver situasjon og ofte lese mellom linjene. Vi legger til rette for de pårørende, som kanskje er den døendes største og viktigste ressurs. Som sykehusprest er det viktigste vi kan gjøre – å lytte og vi kan samtale om alt. Det er viktig å være fleksible. Det er viktig å senke skuldrene for å være på samme nivå.

Vi tar hele tiden opp emnet om en verdig død og vi blir tatt på alvor også med mennesker som kommer fra andre kulturer. Det er mulig å ta en telefon eller et møte med andre trossamfunn.

Når det kommer til vanskelige valg er det ikke sikkert at det viktigste er hvem som ber med deg.

Men det er viktig ikke å være redd for å prate om tro og religion. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en for lite. Man kan lese velsignelsen, be en bønn, ha nattverd med familien og den døende. VI har også lagt forholdene til rette for andre religioner tradisjoner så som vaskeritualer. Noen ønsker å dø hjemme, det er trygghet i å kunne velge hva man selv ønsker, - hvor man vil dø.

Det er heller ikke alltid at pårørende ønsker å være tilstede. Men vi må sørge for en god død for hver enkelt.

De som jobber i palliativt team møtes ukentlig og snakker om alt som har skjedd. Jobben vår gir positiv energi.

Lisbeth Engen avsluttet denne kvelden i Ullerål kirke og fortalte at denne jobben hun har er den fineste som finnes. Det er en gave og et privilegium å få være med å dele livet med andre, - og det er ydmykt i denne avsluttende situasjonen

Sammendrag av foredraget til Henrik Syse og samtalen er skrevet av Roar Olsen.

 

 

 

28.10.2015


Del denne artikkel på e-post