Tro vokser ikke i takt med rapportering

image

Hvor mange…

  • Jeg teller, sa geitekillingen.- Skal jeg telle deg også?
  • Hvis det ikke gjør vondt, så, sa kalven.*

Hvis det ikke gjør vondt, så, sa kalven. Nå er jeg ikke kalv, og jeg kan telle lengre  enn til ti, men vondt gjør det, når jeg nok en gang skal rapportere inn hvor mange som deltok, hvor mange var gutter, hvor mange var jenter, hvor mange var frivillige og hvor mange av de frivillige var menn og hvor mange var kvinner, hvor mange ansatte deltok, hvor mange var menn, hvor mange var kvinner, og….

Årlig skal det rapporteres.

Planer skal skrives, planer skal godkjennes, planer skal rapporteres.

Om vi har hatt en fire timers samling, hvem skal da rapporteres med? Faren som bakte boller? Moren som kjørte konfirmantene? Kirketjeneren som låste opp? Bestemor som satt og ba for arrangementet…

Hvor mange minutter eller prosenter av samling skal en ha deltatt for å regne med? For, en rapport skal jo være korrekt, om den skal ha betydning.

Jo, da, vi forstår at det er noe som heter statistikk og at det kanskje er noen myndigheter som må ha noen opplysninger  for at vi skal få penger til trosopplæring, men er det så viktig med alle disse detaljene som tar tid (for tid tar det, uansett hvordan man vrir og vrenger på det). Og, siden det er i kirken: Jeg vet tro ikke kan måles, men ikke ett spørsmål indikerer at det er kirken og troen vi jobber med. Rapporteringen kunne like gjerne vært en rapport fra et fotballag eller en musikkforening.

Tro kan ikke måles og kanskje kan vi måle noe likevel med å vise antall frammøtte, enten det er menn eller kvinner, frivillige eller ansatte, voksne, barn eller ungdom, men…

Men, et stort men.

Jeg skulle ønske jeg kunne rapportert: Menigheten vokser, kanskje ikke nødvendighet i antall personer, men de som er vokser i sin tro og Jesusbegeistring, og tro smitter, tro fenger, tro inspirerer.

Nei, det var ikke så mange på 6-årsutdelingen av kirkeboka eller på samlingen dagen før, men han som deltok kunne sitt Fader vår og sa han var glad i Jesus!

Og de som deltok på konfirmantleir for første gang, livredde for å sove borte, men lykkelig etter to dager når man hadde mestret det og skjønte at det var en usynlig venn tilstede hele tiden.

Nei, jeg får vel slutte med disse skribleriene, rapportene skal inn innen 15. januar, så jeg får vel se å få gjort noe nyttig…

Ellers kan jeg rapportere at Guds rike ikke vokser på rapporter, men ved troen på Guds ord og Den hellige ånds arbeid i oss alle.  

Om noe skulle vært rapportert burde det kanskje være hvor mange timer( prosent av stillingen)  vi bruker til rapportering, samarbeid og andre ting vi er pålagt å gjøre og hvor mange timer vi faktisk bruker til å undervise barn og ungdom i den kristen tro.

God rapportering og godt nytt år til dere alle.

Hilsen Vigdis-Merete Rønning, Trosopplærerkoordinator, Ringerike kirkelige fellesråd

*Sitatet er hentet fra eventyret:  Geitekilliingen som kunne telle til ti, av Alf Prøysen.

 

14.01.2016


Del denne artikkel på e-post