Kaare Krabbe Filseth (1901 - 1944)
Den 19. september 1944 var den tristeste dag i Hønefoss under hele okkupasjonen. Den uhyggestemning, som etter hvert spredte seg utover byen og distriktet, vil aldri bli glemt. Riktignok hadde tyskerne og deres lakeiers arrestasjonstropper herjet stygt i løpet av sommeren, men vi hadde ihvertfall inntil da vært forskånet for eksekusjonstroppene (trodde vi, senere fikk vi kjennskap til Trandum). Redaktør Kaare Krabbe Filseth ble unntakstilstandens første offer. Han var blant de første på tyskernes dødsliste og ble feigt skutt ned like ved sitt hjem.
Tyskernes brutale fremgangsmåte forteller meget om Ringerikes Blads og redaktør Filseths holdning under krigen. Det var en daglig kamp mot fylkespresseleder, Pressedirektoratet, lagspresseleder, Ortskommandanter og alle andre, som gjorde livet surt for en pressemann. Redaktør Filseths faste holdning skyldtes først og fremst hans fedrelandssinn, men også kampen for den frie presse spilte en avgjørende rolle for ham. Han var glad i sitt yreke og i "Ringerikes Blad". Han levet og åndet for sin avis. Avisen skulle representere distriktet og gjennom "Ringerikes Blad" nedla han et arbeide, som er blitt sterkt skattet i vide kretser. Redaktør Filseth hadde sine meningers mot og vek ikke fra den vei, som han mente var riktig. Det kunne derfor mangen gang vanke kritikk, men den ringeriking som ikke leste "Ringerikes Blad" før de andre aviser fantes ikke.
Redaktør Filseths store interesse for sitt yrke ga seg utslag utenfor hans egen avis. Han var en meget aktiv organisasjonsmann og gjorde et meget godt arbeide i de presseorganisasjoner han deltok. I Buskerud Krets av Norsk Presseforbund var han i flere år nestformann og han var med i styret i Norsk Redaktørforening. Alle som møtte ham på Norsk Presseforbunds årsmøter og på presseferder, vil minnes ham som en interessert kollega og en kjær venn.
Kaare Filseth var sønn av den kjente pressemann, redaktør Johan Filseth i Gudbrandsdølen, og vokste opp på Lillehammer i et miljø hvor den nasjonale strømning var sterk og hvor en rekke av landets prsonligheter passerte revy. Hans innstilling ble sterkt preget av dette. Hans horisont ble vid og hans interesser omfattende. Her skal bare nevnes at han elsket sin store boksamling og gikk med levende interesse inn for museumssaken. Vi kan heller ikke undlate å nevne naturvennen Kaare Filseth. Hans kjærlighet til naturen brakte ham til skogs og til fjells - til Nordmarka, Ådalsfjellene, Soknedalen og ikke minst til Vassfaret.
Faktaboks:
Kaare Krabbe Filseth var født på Lillehammer 24.april 1901 av foreldre redaktør Johan Filseth og Laura Anna Emilie, født Krabbe. Moren var dansk. Han gikk middelskolen på Lillehammer,gymnaset ved Stabækhøi pensjonatskole, ble redaksjonssekretær i farens avis "Gudbrandsdølen" 1920-23, var sekretær i Folkeforbundets Informasjonsavdeling i Geneve 1923-24, igjen redaksjonssekretær i "Gudbrandsdølen" 1924-27 og redaktør av samme avis 1927-31. I 1931-34 var han journalist i "Ringerikes Blad", redaksjonssekretær fra 1934 til 1937, da han ble bladets redaktør.
Kilder: Norsk Presseforbund 1947: Pressen i Buskerud 1917 - 1947, side 118-119
Folketelling 1920 for Lillehammer kjøpstad
Folketelling 1920 for Bærum herred