Ole Waagaard Tandberg (1876 - 1938)
Ole Waagaard Tandberg ble født i Hønefoss den 24. november 1876, som sønn av kjøpmann Christian Tandberg. Han tok mellomnavnet Waagaard fra morens pikenavn. Tandberg fullførte sin utdannelse ved Christiania Tekniske Læreanstalt i 1899 og fortsatte deretter ved den tekniske høyskolen i Berlin fra 1900 til 1903.
I oktober 1906 grunnla ingeniør O.W. Tandberg "Aktieselskabet Elektrisk Sveising" etter å ha kjøpt O. Kjellbergs elektriske sveisepatenter for Norge. Selskapet hadde en aksjekapital på 25.000 kroner. Det første sveiseverkstedet ble etablert i et skur på Grønlia brygge i 1913. I 1910 ble aksjekapitalen økt til 35.000 kroner, og rettighetene til elektrisk sveising gjaldt hele landet unntatt Bergen og Stavanger.
Tandberg solgte selskapet kort tid etter og startet i 1914 Elektrisk Sveising A/S i Bergen, med en aksjekapital på 60.000 kroner. Han bygde opp dette selskapet før han solgte det til noen skipsredere i Bergen.
I 1917 vendte han tilbake til Hønefoss som en velstående mann og kjøpte gården Nedre Tandberg. Kort tid etter ble gården tatt fra ham på odel.
De siste årene bodde han hos gårdbruker Helge Kihle, men han var ofte på reisefot. Hver vinter tilbrakte han i Nice i Frankrike. I 1936 reiste han rundt Afrika, og året før han døde besøkte han slektninger i Amerika.
Ole Waagaard Tandberg døde i Wiesbaden den 6. april 1938, 61 år gammel. Han ble bisatt ved Hønefoss kapell mandag den 23. mai 1938 klokken 12.00.
Han opprettet tre legater på til sammen 30.000 kroner: ett for evnerik ungdom som søkte teknisk utdannelse, ett til Ringerikes Museum for anskaffelse av museumsgjenstander, og ett hvor rentene skulle brukes til skolereiser for elever ved Oslo-skoler og Hønefoss og Ringerikes middelskoler.

Hjellevannet i Skien i Telemark, fotografert omkring 1900. Sentralt i bildet ser ved «D/S Bien», som ble bygd som passasjerbåt i 1873. Fartøyet hadde jernskrog og 60 hestekrefters dampmaskin. Etter ti års tjeneste i passasjerbåt ble den solgt til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening for 10 700 kroner. Administrasjonen og styret («direksjonen») i Fellesfløtningsforeningen mente nok at den store maskinkraften ville gjøre den egnet som slepebåt for tømmer. Kraft hadde «D/S Bien», men noen hensiktsmessig slepebåt var den ikke. Den slukte nemlig både kol og olje i store mengder, og vedlikeholdet viste seg også kostbart. Dette var en av årsakene til at Bien i 1906 ble solgt til ingeniør Ole Waagaard Tandberg (1876-1938) fra Hønefoss, som drev et firma i Kristiania som var pionérer når det gjaldt elektrisk sveising. Tandberg brukte D/S Bien som mobilt verksted for denne virksomheten.
Foto: ANNO Norsk Skogmuseum
Kilder:
- Ringerikes Blad, 9. april 1938, 30. mai 1938 og 12. april 1938
- Industrimuseum.no
- Handelsregistre for Kongeriket Norge