Lensmannsmordene på Vågård fant sted den 22. august 1926, da to lensmenn ble drept ved gården Vågård nord for Hønefoss.
Bakgrunn
Fra april til august 1926 hadde ukjente gjerningsmenn stått bak flere skapsprengninger på Ringerike, og disse ble også knyttet til hendelser andre steder på Østlandet i forkant av dette. På kvelden den 21. august brøt de seg inn hos landhandler Vegger Strømmen ved Søndre Røste i Ådal. Der klarte de ikke å sprenge pengeskapet, men stjal sjokolade, dynamitt og et par morakniver. De stjal så en robåt og rømte på Ådalselva. Senere på kvelden tok de seg til en hytte ved Heensbrenna i Vågårdsåsen.
Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug tok opp jakten sammen med politibetjent Grylling. I tretiden på natten måtte de ta pause og vente på dagslys. Grylling måtte trekke seg på morgenen, og i stedet kom lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov til stedet.
Drapene
I syvtiden på kvelden søndag 22. august kom de to lensmennene over gjerningsmennene. Solumsmoen og Aalde var ubevæpnet, bortsett fra politikøllene de bar. Det er usikkert hva som skjedde i de skjebnesvangre minuttene da lensmennene og skapsprengerne møttes. I firetiden neste ettermiddag ble det sendt ut letemannskaper, ettersom man ikke hadde hørt fra lensmennene. Meldingen om at de var funnet, kom inn klokken 17:25 den 23. august. En av de som var med, var Oddvar Aalde, sønn av et av ofrene, som tjenestegjorde ved Norderhov lensmannskontor. De to ble funnet like ved Vågård. Solumsmoen var skutt i hjertet, hadde to knivstikk i halsen og strupen skåret over. Han var død da letemannskapene fant ham. Aalde var fortsatt i live, men var hardt skadet. Han var skutt to ganger, gjennom høyre lunge og i pannen. Aalde ble båret til Øvre Vågård, og lege ble tilkalt, men det var lite man kunne gjøre for ham. I titiden på kvelden mistet han bevisstheten, og klokken 04:50 neste morgen ble han erklært død.
Saken fikk enorm oppmerksomhet og var på avisforsidene i mange dager. De to ble gravlagt samtidig fra Hønefoss kirke. Omkring 2000 mennesker møtte opp, deriblant finansminister Fredrik Ludvig Konow og justisminister Knud Øyen.
Etterforskning
Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: Anton Imanuel Oskar Svensson. Svensken, også kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Eklöv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravtrykk i Norge. Avtrykkene ble funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i en hytte – som tilfeldigvis tilhørte lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene. Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var Sigurd Henning Madsen, født 1907 i Øvre Eiker. Hans foreldre, Emil Madsen og Hansine Pedersen, skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.Samtidig som det pågikk taktisk etterforskning, ble det også gjennomført en leteaksjon over store deler av Østlandet. To måneder etter drapene ble de to funnet ved Skodsborg i Aremark. De hadde vært over i Sverige, der Svensson hadde sin kjæreste Gina Olsen. Mellom 200 og 300 mann, samt politihunder, var involvert i jakten på drapsmennene. Anton Svensson flyktet mot gården Skolleborg i Aremark. Der ble han omringet og valgte å ta sitt eget liv ved å skyte seg i pannen.
Sigurd Henning Madsen overga seg. Han ble dømt for drapene og for 29 andre forhold, og fikk livstids fengsel. Etter prins Haralds fødsel i 1937 ble han benådet. Senere ble det et nytt fengselsopphold, men etter å ha sluppet ut i 1946 klarte han å holde seg på den smale sti. Han stiftet familie og bodde i Hokksund under navnet Henning Sigurd Andersen frem til sin død i 1986.
Minnesmerke
Mot slutten av august 1926 ble det satt opp to kors på Vågårdsåsen til minne om lensmennene. Da de hadde blitt gamle og grå, tok Norderhov arbeiderlag initiativ til å sette opp et nytt minnesmerke på stedet. Det ble avduket av justisminister Bjørn Skaug den 22. august 1981, 55 år etter drapene. Korsene ble stående ved siden av det nye minnesmerket i granitt, og den 8. mai 1999 ble de byttet ut med nye kors.
Kilde: