Disse tre familiene, som var sterkt knyttet til hverandre mens de levde, har også funnet sammen i et felles hvilested. Det er tilsammen 11 navn på denne gravstøtten, og noen av dem har satt tydelige spor etter seg i vårt lokalsamfunn.
Navnene er ikke lette å lese. Vi har derfor laget en oversikt som også viser slektsforholdet mellom personene.
Det finnes mange flere etterkommere i disse slektsleddene, men her har vi bare tatt med de navnene som befinner seg på gravstenen.
Hagbarth Thisted (1847-1938)
Hagbarth Thisted ble født i Lærdal 8. mars 1847. Etter fullført skolegang reiste han til utlandet for videre studier, hvor han tilbrakte to år ved Handelsinstituttet i Lübeck, tre år på kontor i London, ett år i Paris og fire år i Amerika. I 1872 returnerte han til Norge, og året etter giftet han seg med sambygdingen Kirsten Juel. I 1875 var familien bosatt i Sofienberggaten 2a i Kristiania, hvor Thisted prøvde å drive et glassmagasin, men måtte til slutt innse at prosjektet førte til konkurs.
Etter konkursen vurderte ekteparet Thisted å prøve seg som turistverter. De foretok befaringer i både Gudbrandsdalen og på Vestlandet, men det var da Aksel Glatved kom til Kristiania for å selge sitt hotell at ekteparet slo til. Kirsten reiste samme dag til Hønefoss for å ta over hotellet. Selv om Aksels bror, Lauritz Glatved, ikke var informert, var kontrakten allerede signert. Dette skjedde i april 1888.
Thisted var også innovativ på andre områder og åpnet den første faste ruteforbindelsen mellom Hønefoss og Oslo ved hjelp av en charabanc. Hotellet ble et knutepunkt for turister, og Thisted og hans kone sto alltid klare til å ønske de reisende velkommen.
Samtidig var Thisted i forkant av teknologisk utvikling. Samme året som han kjøpte hotellet, 1888, etablerte han det første telefonanlegget i Hønefoss, som gjorde byen til den første i landet med direkte telefonforbindelse til Oslo. Blant de første fire abonnentene var Hadelands Glassverk, brukseier Ole Røsholm og ingeniør Olaus Grøndahl. På julaften 1888 ble den første telefonsamtalen mellom Hønefoss og Oslo gjennomført, bare 12 år etter at Alexander Graham Bell oppfant telefonen.
En gang koblet Thisted Røsholm og Grøndahl opp mot "Logesalen" i Oslo, slik at de kunne lytte til en konsert fra musikkforeningen.
Telefonanlegget hadde sin base på Glatved hotell, og Thisted drev det selv i flere år før han solgte det til Drammen og Oplands Telefonforening. Likevel fortsatte han som bestyrer i Hønefoss.
Hotellet opplevde gode tider med Kirsten Thisted ved roret. Hun var en dyktig vertinne og var kjent som "Kirsten med det store nøkkelknippet". I 1890 serverte hun en åtteretters middag til både keiser Wilhelm og kong Oscar II. Til hennes store skuffelse solgte Hagbarth hotellet i 1899, da han mente at Bergensbanens ferdigstillelse ville redusere behovet for stopp i Hønefoss. (Bergensbanen åpnet først i 1909.)
Etter salget av hotellet jobbet Thisted som forretningsfører for Larvik Bad i fire sommersesonger, etter forespørsel fra badets direksjon.
Rundt århundreskiftet bygget Thisted en av de første moderne forretningsgårdene i Hønefoss, Thistedgården i Fossveien 1, og senere en forretningsgård i Stabellsgate. Fra 1919 til 1926 fikk han oppført to murvillaer i Hofgårdsgate 6 og 8.
I 1898 dannet Thisted, sammen med Ole, Herman og Anton Oppen samt Erik Waagaard, aksjeselskapet Hønefoss Elektrisitetsverk. De bygde kraftverk i Kvernvollfossen som forsynte Hønefoss med strøm i 13 år. Da Hønefoss fikk sitt eget elektrisitetsverk i 1912, brukte Thisted den overskytende kraften til sine egne eiendommer, inkludert en mølle og et frørenseri.
Thisted var i mange år aktiv i byens politiske liv som medlem av bystyret. Han arbeidet særlig for å forbedre Hønefoss' tekniske infrastruktur, inkludert ansettelse av stadsingeniør, anlegg av vannverk, kloakksystem, brannstasjon og en regulering av torvhandelen.
Han var også en av grunnleggerne av Hønefoss og Oplands Turistforening, og ble æresmedlem av foreningen.
I 1937 ble Hagbarth Thisted tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull for sitt omfattende og samfunnsnyttige virke.
Kilder:
Ringerikes Blad 31.3.1938
Buskeruds Blad 15.4.1942
Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad
Abelgård, Else Marie: Hagbart Thisted - en idérik borger i en ung by, Heftet Ringerike 2001
Aftenposten 5.7.1890
Fakta
D/S Anna Kolbjørnsdatter var en passasjerbåt med propell bygget i 1861 ved Akers mek. verksted. Den hadde en motor på 130 hk og plass til 240 passasjerer. Skipets eier var Gjerts fra Hønefoss, kaptein var Anders Sundland. Båten ble i 1871 solgt til Randsfjorden og skifta navn til Harald
Haarfager. Båten ble hugget omkring 1914.
Kilde: Fure, Aase Hanna: Båter på Tyrifjorden, Gamle Modum 2018, side 12
Harsson, Margit: Terra Buskerud. historieboka.no
Fakta
En charabane var opprinnelig en hestetrukket vogn med benker for passasjerer, brukt hovedsakelig til utflukter. Den ble senere motorisert som en åpen buss, populær på 1800- og tidlig 1900-tallet for gruppeutflukter og turisme. Charabaner hadde ofte flere seterader og var en tidlig forløper til moderne turistbusser. Ordet kommer fra fransk "char à bancs," som betyr "vogn med benker."
Bernhard Bache ( 1858 - 1940)
Bernhard Bache ble født i Hurum 9.7.1858 og døde i Hønefoss 2.8.1940.
Han var sønn av skipper Konrad Meyer Bache og Karoline Marthine født Winge. Han ble konfirmert 12.4.1874 med karakteren "Udmærket Godt".
Bache begynte å studere i 1876 og ble juridisk kandidat i 1881. Samme år ble han fullmektig hos sorenskriver Andreas Faye inntil han startet egen sakførerforretning i Hønefoss. Da han pensjonerte seg, overlot han hele praksisen til advokat Schrøder, som han hadde vært kompanjong med i mange år.
Han kom tidlig inn i det kommunale liv, ble valgt inn i Formannskapet og var ordfører i to perioder, fra 1889 til 1901 og fra 1905 til 1906. I en årrekke var han overformynder, formann i ligningsrådet fra dets opprettelse, formann i Brennevinssamlagets styre o.s.v.. Han var også ett år konstituert som fogd i Ringerike. I en årrekke var han formann i Hønefoss Sparebanks direksjon, og medlem av tilsynskomiteen for Randsfjordbanen. I lang tid var han også fast aktor ved meddomsretten. Han var med å stifte Katfoss Cellulosefabrikk.
Han ble gift med Inga, datter av Kirsten og Hagbarth Thisted.
I år 1900 bodde familien Bache i Storgaten 15 i Hønefoss. I tillegg til de to barna Leif og Gerd, bodde nevøen til Bernhard, Bjarne Basberg, også der. Datteren Bjørg ble født først i 1903.
Referanser:
Folketellingen 3.12.1900
Ringerikes Blad 5.8.1940
Ministerialbok for Garnisonsmenighetens prestegjeld 1870-1880
Helge Fonnum (1888–1967)
Helge Fonnum (1888–1967) ble født i Ål, Hallingdal, 23. januar 1888. Han tok examen artium i 1908 og Krigsskolens første avdeling i 1909, deretter ble han cand.theol. i 1914 og cand.mag. i 1916. Etter en periode som vikar ved Oslo Katedralskole ble han ansatt som overlærer ved Hønefoss kommunale høyere almenskole i 1917, hvor han senere ble rektor (1937–1959).
Fonnum var aktiv i folkeopplysningsarbeid, blant annet som formann i Hønefoss Folkeboksamling og Hønefoss Folkeakademi. Han var medforfatter av Ål Bygdesoge sammen med K. Svartberg og innehadde en rekke tillitsverv, blant annet i Norsk Lektorlag og Hønefoss Sparebank. Han skrev mange artikler, hovedsakelig innen kulturhistorie, som ble publisert i ulike aviser og tidsskrifter.
For sitt omfattende engasjement og bidrag til folkeopplysning og lokalhistorie ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1959.
Han døde 1.juli 1967 og ble bisatt i Vestre krematorium i Oslo den 7.juli.
Kilde: Ringerikes Blad 5.7.1967, 3.7.1967