Michael Johan Færden (1836 - 1912)
Michael Johan Færden ble født på Klækken gård 24. desember 1836 og døde i Norderhov 17. juni 1912. Begravelsen ble holdt i Norderhov kirke, men båren ble senere ført til Haug kirkegård, hvor han fikk sitt siste hvilested.
Færden tok teologisk embetseksamen (cand.theol.) i 1861. I 1890 ble han utnevnt til sogneprest i Norderhov, og i 1897 ble han prost i Ringerike og Hallingdal prosti. Sammen med sin hustru Hermine hadde han fem barn.
Han tilhørte den konservative høykirkelige retningen i samtiden og engasjerte seg særlig i tidens kvinnekamp. Som medredaktør i Luthersk Ugeskrift skrev han fire prinsipielle artikler der han tok et klart standpunkt mot den framvoksende kvinnebevegelsen. I disse innleggene avviste han bevegelsens konkrete krav og støttet seg særlig til professor Marcus Jacob Monrads hegelianisme og hans kraftige angrep på den såkalte "hanskemoralen".
Begrepet hanskemoralen betegnet en dobbeltmoral i synet på kjønn og seksualitet, der kvinner ble forventet å være seksuelt avholdende og moralsk rene, mens menn ble møtt med Side 46 Side 47 større toleranse for seksuell erfaring før ekteskapet. Færden kritiserte denne utviklingen og mente den truet samfunnets moralske og religiøse grunnvoll.
Prost Færden var både teolog og samfunnsdebat tant. Han engasjerte seg i samtiden gjennom foredrag og artikler, blant annet om kirkens forhold til vitenskap og moderne tanker. Den 22. april 1902 ledet han jubi leumsgudstjenesten i Høne foss kirke i anledning byens 50-årsfeiring. Med sin skarpe penn og teologiske tyngde var han en markant og toneangivende skikkelse i datidens offentlige ordskifte.
Kvinners rettigheter på 1800 - tallet
Mot slutten av 1800-tallet vokste en sterk kvinnebevegelse fram i Norge. Kvinner krevde lik rett til utdanning, arbeid og politisk deltakelse. Organisasjoner som Norsk Kvinnesaksforening (1884) og profilerte stemmer som Gina Krog utfordret samfunnets normer. Samtidig møtte de motstand fra konservative krefter, blant dem prost Michael Johan Færden, som tok tydelig avstand fra kvinnebevegelsens krav i flere artikler. Debatten om moral, ekteskap og stemmerett preget tiden – og la grunnlaget for gjennombruddene på 1900-tallet og kvinners vei mot likestilling.