2 - Jonas Ramus

Jonas Ramus (1649–1718) var en av sin samtids mest kjente geistlige og forfattere i Norge. Han ble særlig berømt for andaktsboken Naadens Aandelige Markets-Tid (1680), som gjennom sin utbredelse bandt generasjoner av skandinaviske lesere sammen i et felles fromhetsunivers.

Bakgrunn og utdannelse

Ramus stammet fra et velkjent norsk prestedynasti. Både far, farfar, stefar og flere brødre hadde geistlige embeter. Etter at han mistet sin far som barn, fikk han undervisning av stefaren Hans Olsen Brejer. Han ble student fra Trondheim katedralskole i 1665 og studerte deretter i København. Der skal han ha oppholdt seg i rundt 15 år, selv om lite er kjent om denne tiden.

Først i 1680 fikk han sitt første kall som kapellan i Sørum. Kort tid etter giftet han seg med sogneprestens datter, noe som ga ham både sosial og økonomisk oppreisning. Side 12

Prest i Norderhov

I 1690 ble Ramus sogneprest i Norderhov. Lite er kjent om hans prestelige virke her, men han ble etter hvert fysisk og psykisk svekket. Belastningene under trefningen på Norderhov prestegård i mars 1716 forverret tilstanden, og året etter søkte han avskjed. Han døde i 1718. Etter hans død oppsto det uenighet i familien om fordelingen av arven.

Religiøse skrifter

Naadens Aandelige Markets-Tid (1680) var Ramus’ første verk. Den fikk stor utbredelse og kom i nærmere 40 opplag på dansk og svensk. I samme ånd skrev han Aandelig Herbarium (1695), begge preget av ortodoks botstenkning og asketisk mystikk. Ramus skrev også egne salmer og var inspirert av både tysk og engelsk forkynnelses tradisjon.

Historiske verk

Ramus viet mye tid til historisk forfatterskap. I Guds Rige blant Verdens Riger (1706) forsøkte han å vise hvordan verdenshistorien var styrt av Guds forsyn. Han brukte omfattende kilder og bygget videre på en tradisjon som så historien som en forlengelse av Bibelen.

I Nori regnum (1689) tok han for seg Norges eldste historie og trakk særlig på Snorre Sturlason. Dette ble kritisert av samtidige historikere, blant dem Tormod Torfæus. I Ulysses et Otinus Unus & idem (1702) hevdet Ramus at Odyssevs og den norrøne Odin var én og samme skikkelse, og at Kharybdis i Odysseen var identisk med malstrømmen i Lofoten.

Et annet viktig arbeid var hans kongehistorie, utgitt posthumt i 1719, og særlig kjent blant allmuen. Den ble fulgt opp av Norriges Beskrivelse, en oversikt over landets geografi og historie med tilhørende kart, først trykt i 1735 etter initiativ fra biskop Peder Hersleb.

Ettermæle

Flere av Ramus’ teorier ble senere sterkt kritisert, men hans bøker fikk stor utbredelse, både blant lærde og lekfolk. Han bidro til å styrke bevisstheten om Norges egen historie og religiøse tradisjon i en tid preget av dansk dominans.

Kilde:

• Norsk biografisk leksikon