6 - Gravminne over Annete og Betsy Larsdatter

På Norderhov kirkegård f inner vi gravminnet over Annete Lars datter Berget (1856–1934) og hennes søster Betsy Larsdatter (1861 1929), to kvinner som levde et stille, men bemerkelsesverdig liv på Båle rudberget i Heradsbygda.

Annete Larsdatter Berget ble født på Tranby i Lier 24. mai 1856. Hun ble døpt i Bragernes kirke 28. august samme år og konfirmert i Norderhov kirke 2. juni 1872 av prost Tønnesen med karakteren Meget godt. Hun døde 2. februar 1934 og er gravlagt ved siden av søsteren på Norderhov kirkegård. Fornavnet hennes opptrer i mange varianter, blant annet som Anethe, en form hennes far selv brukte.

Søsteren Betsy Larsdatter ble født 9. april 1861 og døde 29. april 1929. Begge var døtre av Lars Nilsen (1828–1886) og Inger Thorsdatter (1824–1922). I 1865 bestod hushold ningen av foreldrene og fem barn: Annete, Betsy og brødrene Bjørn, Thorvald og Nils.

I folketellingen fra 1900 finner vi Annete og Betsy boende sammen med sin mor på det vesle småbruket Bålerudberget. Moren ble forsørget av Annete, som også tok seg av sin lamme søster Betsy. Annete livnærte seg som veverske og ved onnearbeid, men hennes rolle i bygda gikk langt utover det dagligdagse.

En sterk personlighet i bygda

Annete tilhørte en slekt som i bygda gjerne ble omtalt som Berjafolket – kjent for å leve tilbaketrukket og holde fast ved gamle tradisjoner. Det stod respekt av dem, og Annete var intet unntak. Hun virket stolt og selvsikker, og mange som møtte henne, fikk inntrykk av en uvanlig sterk personlighet. Hun var intelligent, reflektert og satt inne med stor menneskekunnskap. Selv lærde personer kunne bli satt til veggs i diskusjoner med henne.

Folk fra fjern og nær søkte hjelp hos henne. Mange mente hun hadde helbredende evner eller en form for innsikt som ikke lot seg forklare. En av de mange historiene som er blitt bevart, handler om en mann med tannverk:

«Jeg hadde lenge slitt med tannverk og oppsøkte Annete. Hun gikk inn på kammerset, og mens hun var der inne, forsvant smerten. Da hun kom ut, sa hun: ‘Nå er du hjulpet. Men du må ikke røre et strå eller blad i hagen min når du går.’ Jeg kom i skade for å rive et kirsebærblad på vei ut. Smerten slo tilbake verre enn noen gang. Jeg måtte oppsøke henne på nytt. ‘Vi maner tannverken din inn i et annet kirsebærblad,’ sa hun rolig. Og denne gangen passet jeg meg.»

Slike historier levde videre og bidro til Annetes ry som ei klok kvinne med evner utenom det vanlige.

Gavmild og stillferdig

De siste årene av livet hadde Annete solgt dyra og leid bort jorda, men strømmen av mennesker som søkte råd og hjelp, tok ikke slutt. Hun krevde aldri betaling, men tok imot det folk ønsket å gi. Mange fattige gikk derfra med mer enn de kom med. Hun ga også store beløp til veldedige formål – alltid i det stille. Hjelpen ble gitt på en måte som gjorde at folk sjelden visste hvor den kom fra.

Gravminnet over Annete og Betsy Berget er ikke bare et minne over to søstre, men også over et levd liv i selvstendighet, klokskap og raushet – et liv som har etterlatt dype spor i bygdas kollektive hukommelse.

Kilder:

• Elsrud, Eigil: «Fra Åsterud til Annete Larsdatter Berget», Hringariki 1999, nr. 1, s. 19.
• Ødegård, Liv: «Kloke folk», Dalen vår 2007, årg. 14, nr. 48, s. 19–20.
• Ukjent forfatter: «Annete Berget – erindringer om en vidkjent personlighet på Ringerike», Heftet Ringerike 1947/48, s. 20.
• Folketelling 1865 for Norderhov prestegjeld.
• Folketelling 1875 for Norderhov prestegjeld.
• Folketelling 1900 for Norderhov herred.

Kloke koner – folkets helbredere

Igamle dager, lenge før det fantes leger på hvert hjørne eller apotek i kjøpesenteret, fantes det men nesker som hadde kunnskap om planter, sårbehandling, fødsler og sykdom. Mange av disse var kvinner, og de ble ofte kalt kloke koner.

Hva gjorde en klok kone?

En klok kone visste hvilke urter som hjalp mot magesmerter, for kjølelse eller vondt i hodet. Hun kunne hjelpe til med fødsler, lage salver for brannsår og gi råd om kosthold eller søvn. Kunnskapen ble ofte lært fra mor til datter, eller samlet gjennom erfaring – og mye prøving og feiling.

Kloke koner var viktige i samfunnet, særlig ute på bygda, der det var langt til nærmeste lege. Folk kom langveisfra for å få hjelp. Noen ganger betalte de med pen ger, men ofte med egg, mel, tøy eller andre varer.

Ikke bare medisiner

En klok kone kunne også hjelpe når folk trodde de var rammet av noe overnaturlig – «ondt øye», forbannelser eller gjenferd. I slike tilfeller brukte de bønner, salmer eller ritualer. For mange var dette en viktig del av behandlingen.

Forfulgt og fryktet

Selv om kloke koner hjalp mange, ble de ikke alltid møtt med takknemlighet.

På 1600- og 1700-tallet ble noen av dem anklaget for å være hekser. Myndighetene fryktet alt som ikke fulgte kirkens og statens regler. Derfor ble noen kloke koner dømt og straffet, til og med henrettet, for trolldom – ofte på grunnlag av rykter og redsel.

Fra folketro til forskning

I dag vet vi at mange av plantene og rådene de brukte faktisk virker. Moderne medisin har undersøkt virkestoffene i flere av urtene kloke koner brukte. Samtidig har vi fått en ny respekt for den kunnskapen de hadde, og for kvinners rolle i helsetjenesten før den ble profesjonalisert.

Visste du?

Ordet «klok» i «klok kone» betyr ikke bare smart – det betydde også at hun hadde innsikt i skjulte ting, som sykdom, natur og overtro.