Et monument over embetsverk, ære og slektstradisjon
På den gamle kirkegården ved Norderhov kirke, øst for koret, ligger et av de mest iøynefallende og historisk betydningsfulle grav feltene – familien Grams gravsted. Innenfor et gotiserende støpejernsgitter finner vi spor av flere generasjoners innsats i embetsverk, samfunnsliv og vitenskap. Gravstedet måler 12,20 x 4,30 meter og rommer både enkeltstående gravmæler, marmorstøtter og jernplater – noen med røtter tilbake til 1700 tallet.
Gravmælet over Jens Gram (1780–1824)
Blant de mange navnene og gravminnene er det særlig én grav som danner både det historiske og symbolske midtpunktet: obelisken over sorenskriver Jens Gram. Gravmonumentet, som er støpt ved Bærums verk (merket ANN 811), er et iøynefallende arbeid i jern, 195 cm høyt og formet som en slank obelisk med rombeformet snitt. Øverst prydes det av en syvstjerne, i midten finnes et bånd med inn skrift, og nederst to kranser.
Inskripsjonen lyder:
Skjønsomme medborgere satte dette gravmæle for Jens Gram sorenskriveren over Ringeriget og Hallingdalen, Cancelliesecretair og ridder af Nordstjerneordenen. Fød 12. febr. 1780, død 2. Novbr. 1824.
På sokkelen står ordene:
Hæderlig var hans færd, varigt bliven hans minde. Fred med hans støv.
På baksiden videreføres hyllesten:
Som Norges mand paa 3de Storthing udviste han udmærket duelighed og fædrenelands-sind, som embedsmand, viisdom og retfærdighed, som ægtemand, fader og ven var han øm og trofast.
Et liv i embetets og nasjonens tjeneste
Jens Gram var født inn i en embetsmannsslekt – faren var assessor og eier av Ullern i Vestre Aker. Selv trådte han tidlig inn i tjenesten. Etter å ha vært kancellisekretær i København, vendte han hjem og ble medhjelper for sin svigerfar, Peter Georg Boll, som var sorenskriver på Ringerike og eier av gården Veisten i Norderhov.
Etter svigerfarens død i 1814, ble Gram utnevnt til sorenskriver for hele embetet. I tillegg til sin juridiske virksomhet spilte han en viktig rolle i utviklingen av det norske demokratiet. Han representerte Buskerud på Stortinget i 1818, 1821 og 1822, hvor han blant annet var president i Odelstinget og medlem av en rekke komiteer. Hans politiske virke vitnet om et sterkt engasjement for nasjonens utvikling i den unge norske staten etter 1814.
Men livet ble kort. I 1824 ble han rammet av slag og døde bare 44 år gammel.
En familie i embetsverk og vitenskap
Gravstedet favner også et bredt spekter av etterkommere og inngifte i familien Gram, blant dem mange med titler og embeter:
Peter Georg Boll (1742–1814), Jens Grams svigerfar, var justisråd og sorenskriver. Han er gravlagt under en av seks like jernplater, muligens støpt ved Trolla bruk. Samme plate rommer senere tilføyd navn på kjemiker dr. phil. Johan Fr. Gram (d. 1947) og Elisabeth Cappe Gram (d. 1943).
Generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–1873), ridder av St. Olavs Orden, kommandør av Sverdordenen og Dannebrog, har fått reist en stor marmorstøtte med kors på høyt postament. Ved hans side finner vi Fredrikke Gram (f. Stabell, d. 1896) og Anne Cathrine Gram (f. Cappelen, d. 1953).
Mathia Hindenburg Gram (1842 1873) er minnet med en mindre marmorstøtte, og Reinholdine Gram (f. Boll, d. 1859) har en høy granittobelisk med avrundet postament.
En rekke andre slektninger er minnet med jernplater av ensartet type med laurbærkranser og vaser – et uttrykk for datidens gravkultur og klassisk inspirerte formspråk. Disse omfatter blant annet Johanne Margrethe Boll (f. Thorop), Sophie Nathalie Louise Gram, og konsul P. A. Munch Gram (d. 1945).
Gitterverket og gravkulturens uttrykk
Det gotiserende støpejernsgitteret rundt gravstedet danner ikke bare en fysisk ramme, men understreker også den sosiale og symbolske betydningen av om rådet. Gitteret er rikt dekorert med tettstilte spiler, kryssavstivning og firpassmotiv – en form for stilisert korsblomst som var populær i ny gotisk gravkunst. Detaljene gjenspeiler både den estetiske smaken og statusen til familien.
Et gravminne av samme type, med sats i domstoler, militærvesen, polioval minneplate og samme gitterform, er også reist over Helge Johnsen Krogsrud (1812–1867) og Berthe Pauline Helgesdatter Krogs rud (1854–1870), som muligens var i slekt med eller i tjeneste hos familien Gram.
Et varig minne over embetsstandens rolle
Gravfeltet etter familien Gram er ikke bare et hvilested for en slekt, men også en konkret påminnelse om embetsstandens fremtredende rolle i norsk samfunns utvikling på 1800-tallet. Jens Gram og hans etterkommere representerer et skikt av borgerskap og embedsmenn som preget både lokal og nasjonal historie gjennom sin inntikk og vitenskap.
Gravstedet ved Norderhov kirke er derfor ikke bare et sted for private minneord, men også et lite monument over Norges vei fra dansk styre til selvstendighet – sett gjennom livene til én familie.
Kilder:
- norgeskirker.no/wiki/Norderhov_ kirke
- Lundstad, Kjell: «Familien Gram på Ask i det forrige århundre», Heftet Ringerike, 1996/97, s. 30
- Steinhamar, August: Norderhov, En fremstilling av herredets utvikling til 1914, s.354