20 - Familien Solum

På Norderhov kirkegård, tett sam men, står tre gravminner som for teller en uvanlig tung familiehistorie. De tilhører John og Guri Solum og deres barn – en familie som ble hardt rammet av spanskesyken i 1918.

Ekteparet John Andersen Solum (1864–1956) og Guri Karlsdatter Solum (1880–1939) levde et stille familieliv på Snadden. John arbeidet ved jernbanen og senere som depot arbeider på Helgelandsmoen. Sam men fikk de flere barn, men gleden over en voksende familie ble kort varig.

Allerede i august 1917 mistet de en sønn bare ti dager gammel. Året etter kom katastrofen: Høsten 1918 herjet spanskesyken på Ringerike, og innen én uke mistet John og Guri tre av barna sine. Anders (16 år) døde 7. november, lillesøsteren Marta Beate (12 år) døde samme dag, og broren Olav (14 år) hadde gått bort bare seks dager tidligere, 1. nov ember. På kirkegården står en samlet minnesten til venstre for å minnes disse tre barna.

Tilbake satt foreldrene med yngste sønnen Sigurd, født i 1910. Men også han døde ung – bare 20 år gammel i 1930. Hans gravstein står alene i midten, mens foreldrene har sin stein til høyre.

I folketellingene fra 1910 og 1920 kan vi følge familien før og etter tragediene. I 1910 bodde de sam men i Norderhov, med fire barn. I 1920 var bare Sigurd igjen.

Mange år senere, i 1954, skrev avisen Hvordan spredte den seg? Utsyn om John Solum da han fylte 90 år på Norderhov pleiehjem. Avisen beskrev ham som en aktiv og trofast misjonsvenn, formann misjonssambandforening i i Ask en årrekke. Til tross for tapene han hadde opplevd, ble han beskrevet som en mann som «har sin hvile i Gud».

Gravminnene etter familien Solum står fortsatt som et stille vitnesbyrd om en av de mest dramatiske syk domsbølgene som rammet Norge på 1900-tallet.

Kilder:

• Folketellingene 1910 og 1920, Digitalarkivet
• Dødsfallsprotokoller, Digitalarkivet
• Utsyn, nr. 36, 1954

Fakta om spanskesyken

Spanskesyken var en svært smittsom influensapandemi som spredte seg over hele verden i 1918–1919. Den fikk navnet fordi spanske aviser var blant de første til å skrive åpent om sykdommen, men den startet trolig et annet sted.

I Norge døde mellom 13000 og 15000 mennesker, mange av dem unge voksne. Sykdommen rammet også friske mennesker hardt, og mange døde bare få dager etter at de ble syke.

Sykdommen spredte seg gjennom hoste og nys, akkurat som vanlig influensa. Under og etter første verdenskrig var mange på reise, og det gjorde at viruset spredte seg ekstra raskt.

På Ringerike ble mange smittet høsten 1918. I enkelte familier døde flere personer med bare få dagers mellomrom. Et eksempel er fami lien Solum, der tre søsken døde i løpet av én uke.

På den tiden fantes det ingen vaksine eller medisiner som virket mot influensa. Man forsøkte å hindre smitte ved å stenge skoler, avlyse møter og unngå store folke mengder. Folk ble bedt om å holde seg hjemme hvis de var syke.

Spanskesyken minner oss om hvor viktig det er med smittevern og vaksiner når en alvorlig sykdom sprer seg. Kunnskapen vi har i dag om virus, hygiene og behandling gjør at vi kan håndtere lignende situasjoner bedre enn i 1918.