Helge Ellingsen Waagaard (1781 - 1817)
På Norderhov kirkegård står det to minnesmerker side om side over Helge Ellingsen Waagaard. Det ene – en jernstøtte reist av hans hustru etter hans død i 1817 – vitner om et personlig tap. Det andre – en granitt bauta reist av etterkommerne 17. mai 1908 – uttrykker en nasjonal aner kjennelse av Waagaards innsats som Eidsvollsmann.
Waagaard ble født 27. januar 1781 på gården Bårnås i Soknedalen, Ringe rike. Familien flyttet i 1792 til gården Vågård på Hen, som faren hadde kjøpt. Han giftet seg i 1812 med Anne Eriksdatter Kihle. Hun overlevde ham og stiftet ny familie etter hans død. Hun overlevde også sin neste mann, Gulbrand Olsen Wager (1785 1832). Derfor er det to navn på den eldste gravstøtten.
Waagaard var musketer og vise korporal i det Ringerikske kompani, og ble i 1814 valgt som representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll fra det Nordenfjeldske infanteriregiment. Han ble valgt som representant for "underklassen" – et korrektiv til det store flertall av offiserer og embets menn.
Han var ikke en av de som benyttet talerstolen på Eidsvoll mest, han tok ordet fire ganger under sin tid der. Hans viktigste innsats var under debatten 11. mai, da han med stor kraft talte for allmenn verneplikt og støttet Herman Wedel Jarlsbergs forslag. Han sa blant annet:
«Lader os, ligesom Norges gamle Sønner, selv bære Sværdet, og ikke betro det til Uslinger og Leie svende … men lader enhver Indfødt tjene efter Mængden pas sende Tid … da vil den norske Armee vorde en Skræk for Naboriget.»
Denne klare talen fra en enkel soldat må ha gjort inntrykk, særlig fordi den utfordret konservative stemmer som grev Løvenskiold. Selv om Waagaard ikke leverte forslag eller satt i komiteer, gjorde han seg bemerket med sin klare patriotisme.
Senere samme år deltok han i det korte felttoget mot svenskene under den norske hærens retrett over Glomma. Ifølge overlever ingen skal han ha fått en varig helseknekk da han under et speideroppdrag måtte svømme over den kalde elva. Tre år senere døde han, 15. mars 1817, bare 36 år gammel – trolig som følge av sykdom han pådro seg i tjenesten. Han ble gravlagt på Norderhov kirkegård.
Waagaards gård, Vågård på Hen, forble i familiens eie fram til 1900 tallet. Våningshuset ble revet og flyttet til Stabekk i Bærum i 1913. En utskåret dørdekorasjon fra huset har initialene "EH SW" – for Elling Helgesen Waagaard, Helges far.
Helge Ellingsen Waagaard er en av de få Eidsvollsmennene som hadde direkte tilknytning til Ringerike. Hans innsats i 1814, både i for samlingssalen og på slagmarken, gir grunn til å minnes ham som en uredd og prinsippfast mann som sto opp for folkets rettigheter og nasjonens forsvar.
Kilder:
- Sørensen, Einar. De kom fra alle kanter: Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm, 2014, s. 224 225.
- Steinhamar. August: Norderhov – en fremstilling av herredets utvikling til 1914, s. 351.
- Tekst fra plakett ved gravminnet på Norderhov kirkegård.